Blandt BF`s målsetninger, er bl.a.: Å igangsette sosiale og kulturelle aktiviteter, gi støtte opplysning og rådgivning til den enkelte.

Synliggøre de forhold som preger stoffbrukernes sosiale, økonomiske og politiske situasjon, og konsekvensene disse har for det enkelte menneske.

Virke som stoff- og medisinbrukeres talerør, og skape kontakt til myndigheter, politikere, medier og behandlingsinstitusjoner.

Arbeide aktivt for at stoffbrukernes kunnskaper skal bli tilgjengelig for fagmiljøene, gjennom samarbeid, seminarer, og kursvirksomhet.

Vi ønsker også å bidra med vår kompetanse i forebyggende og opplysende arbeid, hvilket igjen kan hjelpe mange blandt medlemmene som sliter med ensomhet og dårlig selvbilde.

Medvirke i debatten, lage kampanjer, og synliggjøre brukernes behov, gjennom demokratiske virkemidler.

Motvirke diskriminering og avhjelpe maktesløshet.

BrukerForeningen kjemper for retten til individuelt tilpasset behandling i Norge, vårt mål er at brukerne selv skal være med å utforme behandlingsoppleggene, slik at disse blir optimalisert.

Hvorfor er pasientrettighetsloven kommet
Sykehustjenesten er bygget opp delvis etter militære organisasjonsmodeller. Legene og sykepleierne strides om toppen av hierarkiet - en del andre profesjoner er med årenes løp kommet til - sikkert er at pasienten, er i den tradisjonelle modellen helt nederst på rangstigen.

"Blindtarmen" i seng nr. 8 = er nok for å beskrive et menneske!

BF tror at Lov om Pasientrettigheter skal øke befolkningens bevissthet om rett på kvalitet. Den kan sammenlignes med arbeidsmiljølovens intensjon, om å få bl.a. en bedret folkehelse gjennom trygge og gode arbeidsplasser.

Pasienter som med rette har tillit til helsetjenesten, blir raskere friske. Semmelveis-fenomenet huskes vel av alle. Fagverdenen ville ikke vite av den unge legens kritikk i forhold til håndhygiene - de etablerte hadde jo sin verdighet, hvorfor da vaske hendene sine??

Hva med rusomsorgen:
Ei heller den er behovsorientert. Resultater fra den tradisjonelle behandlingen er heller dårlig. De få som blir rusfrie er god nok grunn for å fortsette å se ned på de som ikke får det til.

Metadon tiltakene er vokst fram som en merkelig hybrid - medikamentstøttet behandling i tradisjonell forstand.

Pasienten skal kontrolleres hele tiden - så å si daglig - og pasienten mistenkeliggjøres hele tiden. Mange sliter med å tilfredsstille hjelpernes høye målsetninger.

I tiltakene synes tillit å være helt fraværende - behovsprøving, livskvalitet individuelle faktorer synes desverre fraværende. Det er brukerne som må tilpasse seg tiltaket, ikke vice versa!

Klienten og "advokaten" - den som snakker for klienten, fordi den vet bedre. Gjennom de siste 30 år har det vist seg at forholdet mellom behandler i rusomsorgen og den klienten han/hun snakker for, er lite effektiv.

Akkurat som i løsgjengerlovens tid blir klienten til slutt dømt til en straff han/hun ikke forstår meningen av. Nils Christie beskrev nettopp dette i sitt arbeid med målgruppen på 60 tallet.

Hvorfor bør en gå fra rusmisbruker begrepet over til bruker begrepet?

Så langt er vi kommet.
a) det finnes ikke en løsning på problemet - en må tenke på mange nivåer
lden tradisjonelle behandlingen er viktig - men når den ikke fører til målet må alternativer gjøres tilgjengelig.
b) skadereduserende, bedre sagt : individorienterte behandlingsformer må innrettes ovenfor de mennesker som ikke når de høye mål den tradisjonelle behandlingen stiller fra dag en!!

Misbrukere er ingen ensartet gruppe: felles er bruk av illegale rusgifter - ja, men jeg håper at det ikke er noen i denne forsamlinegn som tror og mener at dette er nok for beskrive dette menneske, dette individet - som medlem i en gruppe.
Vi kan definere bruk / misbruk vedkommende har - men for å løse vedkommendes problemer bør behandlingsapparatet innrømme rettigheter.

Pr. dato er diagnosen RUSMISBRUKER mer å se som en dom uten ankemulighet enn som en seriøs og problemløsningsorientert diagnose. Skal helse- og sosial arbeidere dømme folk til ikke å få individuell og løsningsorientert behandling, eller skal det opparbeides samarbeidsformer mellom fagutdannet og kvalifisert personell, og pasienter som selv er interessert i å motta den behandlingen som tilbys - ja til og med er med på å utforme denne?

Samfunnet bør komme seg vekk fra rusmisbruks begrepet - en kan godt se de behov rusbrukere har - og så legge opp behandlingsstategier i forhold til individenes behov.
Pasientrettigheter beskriver grunnleggende rettigheter et individ har i forhold til møte med en behandlingsinstans –

Brukerforeningen mener at de som føler seg truet av disse rettigheter, som ikke vil innrømme pasienten / klienten rettigheter, har lite sjangse til å lykkes –

Masse penger blir brukt til å stadfeste at rusmisbrukeren ikke blir bra av den behandlingen, som ikke vil se pasientens / klientens behov for individuelle opplegg

Er det politikerne eller byråkratene som bestemmer, må politikerne virkelig se på at byråkratene rir sine respektive kjepphester slik at saker som denne blir trenert i alle ledd?

Allerede i juni 1999, la FRP og ArbeiderPartiet frem 13 punkter som skulle redusere overdose-dødeligheten blandt stoffavhengige. To av disse punkter gjelder buprenorfin (Subutex/Temgesic) som stortinget mener må gjøres tilgjengelig.

Det eneste resultatet vi ser av dette, er at Subutex-behandling nå er gjort tilnærmet helt utilgjengelig gjennom en finurlig endring i Apotekforskriftene, som trådde i kraft 1. april.

Nå står vi plutselig i metadonkøen som derved blir doblet, til tross for at ventetiden var opptil fire år før 1. april, hva blir ventetiden nå?? 6,-8,-10år?

Allerede nå får vi meldinger både fra fjern & nær, som forteller om en kraftig økning i overdosetilfellene etter 1. april.

I Trondheim var det 12 OD utrykninger m.1 død fra 14.-25. april,(11dager) mot 16 utrykninger de tre første mnd. i år, og 80 i hele 2000!

Det er enkel matematikk at hvis man tar bort et tilbud, blir det færre som får behandling. På toppen av det hele blir LAR nå presentert som Løsningen med stor L!

Dette til tross for at LAR, akutt ikke kan tilby annet enn venting i opptil fire år, og at dette er en modell som er designet for "de tyngste".

Derfor blir mennesker med normale sosiale relasjoner, nå satt i bås med mennesker som de kun har en ting felles med, avhengigheten.

Vi mener at man ofte møter dagens utfordringer med gårsdagens løsninger, dette gjelder ihverfall ifh.t medikamentstøttet behandling.

BF har lenge spådd dramatisk økning av overdoser hvis ikke politikerne snarest tar affære og pålegger SHD å trekke endringen av apotekforskriften som allerede tar liv!

Når man i hele det nordlige Norge kun har klart å starte 14 mennesker i metadonbehandling, ser vel de fleste at dette ikke er mer enn en luftspeiling for den trengende i dennes subjektive virkelighet!

For BrukerForeningen er ikke det viktigste hvilken lov som beskriver våre rettigheter, men at vi får innrømmet rettigheter til behandling, og til skadereduserende tiltak for de som kommer til kort ifh.t full rehabilitering!

Med andre ord: Vi bør få rett på behandling med sikte på økt livskvalitet & et lengre og mer verdig liv. En rettighet til å overleve kanskje???

MVH BrukerForeningen/PAE 04.05.01.

Org. nr.: 980 811 565
E-mail: stinhenr@online.no
Web: http://www.brugerforeningen.dk/